lørdag 10. juli 2010

Lagoon days...







Tore, 10.juli på Yap, Colonia



Uten håp og med utsikter til å måtte bli en hel uke på Falalop gikk vi tur mandag 5.juli til flyplassen for å se når flyet kom, liksom alle andre. Den store hendelsen hver mandag og fredag er jo det lille flyets ankomst... Postkontoret for atollen ligger også her, så jeg fikk sendt noen brev. De lokale kommer også fra naboøyene, også fra Mogmog hvor vi hadde håpet å dra... Plutselig ble vi tilkalt av en slektning av høvdingen. En tykk mann var villig til å ta oss med til Mogmog mot at vi betalte bensin og spiste local food. Det fantes ikke annet.
Vi styrtet hjem og pakket. Pussig, avreiser i Sydhavet er ofte plutselige, som på "Villervalle i Söderhavet" for dem som husker denne gamle serien på svensk tv i 60-årene. Den lille båtreisen til Asor hadde vist seg å være svært ruskete, så vi lurte på hvordan 45 min. i en liten moterbåt ville bli... Det viste seg at Falalop egentlig ligger utenfor lagunen, øya er skilt fra resten med en channel (vannrenne), over denne er det ruskete, men så kom vi inn i lagunen og det ble roligere, turkist vann. Vi var innom Asor, så bekjente av oss kom til båthuset for å slå av en prat, - og få en røyk...



Videre, vi stoppet også innom Sogoly. Ved lavvann er det lange sandbanker utenfor denne øya. Kom og se på skilpaddene! ropte en. Vi tenkte de kanskje var på land for å legge egg eller noe, men de lå bundet, på ryggen, uten muligheter for å snu seg... Et trist syn.
Da vi nærmet oss Mogmog tok kvinnene i båten av seg på overkroppen. På Mogmog får man kun gå i lendeklede. 5 minutter etter var vi på Mogmog, the chiefly island, dvs. på denne øya bor the high chief over hele atollen. I gamle dager kom krigerne hit for å tatovere seg. En viktig øy. Alle skilpadder må føres hit for å drepes og parteres. Det viste seg at mannen som hadde tatt oss med var øyas doktor. De var nå vår vertsfamilie. Vi ble innkvartert på øyas beste hus, the Dispensary, sykestua. Her var det én seng, vifte, et toalett og en dusj som ikke fungerte, og myggnetting foran vinduene. Ingen mus, ingen rotter, kun én kakkerlakk så vi. De hadde ikke toalettpapir, men jeg hadde med.



I mars strandet et australsk par med to døtre på øya. Deres båt, Wind Rider, fikk ille medfart i en storm. Istedetfor å gi den opp og inkassere forsikringspengene ville de bygge den opp pånytt. Et vanskelig arbeid hvor alle odds er imot dem, men det ser ut til å gå! Det hadde kun vært en gjest her siden de strandet, i yacht. Vi var de neste.
Vi ble ført til the high chief som satt i et båthus. En kort tale hvor vi presenterte oss, fortalte hvor vi kom fra og hvorfor vi ville besøke øya (turisme). Landingfee var 20 $ hver, ellers ga vi en gave, betelnøtter og to pakker sigaretter, som straks ble fordelt. De hadde gått tom for betelnøtter og brukte nå unge kokosnøtter istedet, så gaven var nok kjærkommen. I det hele tatt ble besøket nyttig for oss. Ingen butikker, kun et storeroom. På Falalop hadde høvdingens familie en butikk, men vareutvalget var mildest talt magert, stort sett noen poser salt o.lign. Det vi hadde av kjeks måtte rasjoneres, også sigarettene til OE. Vi fikk mat av vertsfamilien, bl.a. skilpaddekjøtt i skilpadde-eggerøre, fisk, brødfrukt (ris hadde de ei). Det var virkelig knapphet.



Vi trengte ikke ha med en guide hele tiden, men fikk gå for oss selv. Visstnok trodde høvdingen at vi var journalister, noe de var redde for pga. skilpaddene. Kanskje fikk vi god forpleining pga. dette. Vi betalte kun 25$ i bensin t/r, ifølge den gamle Moon Micronesia (guidebok) var det 65$.



Vi lå her 3 netter. Dagene fortonte seg slik: Ofte soloppgangste fra båthuset "vårt", så Early Morning tea på sengen med kjeks. Vi hadde fått lånt en madrass av australierne så begge fikk senger. Neste post var Early Morning swim i lagunen. Heldigvis hadde jeg med et lite speil så barberingen gikk greit. Dusjet gjorde vi ved en brønn hvor vi kastet bokser med vann over oss. Frokost i båthuset med utsikt til lagunen og dens krans av øyer. Før det ble for varmt gikk vi kanskje en tur, til sjøsiden eller til taropatchen. Denne er virkelig gammel her, over 100 år gammel. Kanaler blandt taroen som gror i vann blandt palmer og andre tropiske vekster. Griser lå bundet rundt omkring husene og på stranden. Landsbyens gamle hus blir ødelagt av tyfoner, så de nye er i betong og bølgeblikk. Mange har enda en skyggefull plass under stråtak. Kjøkkenet ligger vekk fra soveplassene pga. rottene. De har elektrisitet, men ingen biler. Øya er kanskje litt mindre enn Asor.
De lokale drikker tuba her. Dette fås fra toppen av kokospalmen. Det hentes hver dag. Man kan drikke den straks (søt), eller på ettermiddagen. Da har den gjæret og er sour, og har alkohol. De unge mennene, ja igrunnen alle menn, samledes i små grupper og drakk avsondret fra alle andre. Vi spurte flere ganger, omsider klarte vi å få prøvd. Godt! Forfriskende! Også rottene liker den søte drikken og klatrer opp i palmene for å spise av skuddet...
Den første morgenen vår kom en båt. Det viste seg at den hadde med tre skilpadder. Vi besøkte Mennenes hus og da lå de alt på stranden drept. To av dem var de vi så på naboøya dagen før... De innfødte gjorde opp bål på stranden rundt skilpaddene for å få kjøttet til å løsne fra skallet. Så satt høvdingen og de fornemste og fordelte kjøttet til de ulike familiene. De satt da på et hellig sted, det gamle mennenes hus, som nå bare var fundamentet med ryggstøtter av stein. Vi fikk ikke fotografere dette. Tidligere måtte en spesiell del av skilpaddene (de sa aldri hvilken) gis til "Det lukkede hus", et sted hvor magic ble utført. Dette lå ved siden av høvdingens hus.
Skilpadder blir også stekt levende eller de blir tatt ut innvollene av mens de er i live. Man kan si at skilpaddefangst er en del av kulturen, men det er om de blir fanget med utriggere, ikke når det brukes motorbåter og de innfødte bruker digre fiskekroker.
En annen ting er spisingen av hunder. Når en tispe har født sitt første kull blir hun drept og spist. De venter til valpene kan klare seg, men ofte drepes hun for tidlig. Det legges ikke skjul på at de spiser hunder. Dette har ikke lange, kulturelle røtter på Mogmog. Det skal bare ha skjedd de siste 12 år.
Egentlig håper jeg at vi, liksom australierne, kunne få igang en bevegelse ihvertfall mot skilpaddeslaktingen. De grønne eller vanlige skilpaddene skal ikke være truet enda, men måten de fanges på og drepes/slaktes er ikke forenlig med de krav som må settes, selv i Stillehavet. Vi husker selfangsten og hvalfangsten. Det er mulig å gjøre noe!



På skolene undervises barna også i tradisjonelle håndverk, som båtbygging, fiskenettlaging, fletting osv. De voksne mennene lagde en utrigger. Den skulle seile til Yap proper. Dette ville bli den eneste. Det er en bevegelse tilbake til det opprinnelige, stråtak, ikke bølgeblikk (billigere, ikke så varmt), utriggere, ikke motorbåter. Bensinen blir dyr og de har ofte lite. Vinden er der alltid. Det gis penger fra Staten til slike prosjekt. Den gamle båtbyggeren måtte fraristes sine hemmeligheter før han glemte dem sa de. Det er ikke bare å bygge, det skal bes (besvergelser?) før og under byggingen. Disse mennene på Mogmog lå langt bak skjema. Båten skulle forlengst vært ferdig, men mens vi var der arbeidet de iherdig (kanskje fordi de trodde vi var spioner fra Staten?).



Tidlig en morgen våknet vi av troperegnet. Det styrtet ned, lyn og torden. Jeg hadde forklart doktoren at det norske navnet mitt kom fra Tor. Vikingene og deres liv er spennende og noe som har fenget dem mens de gikk på skolen. De har selv et engelsk og et lokalt navn, liksom jeg. Mitt engelske navn er Tim, da Tore vanskelig uttales korrekt på engelsk.
Den siste kvelden var vi invitert på middag av australierne. Det viste seg at the high chief også var der. Hadde opplevd ham som en humoristisk gentleman, og dette ble ytterligere forsterket. Som de lokale drikker australierne også 'yeast' (sats). PMA (flyselskapet) nekter å ta med alkohol. Vi satt først på bakre dekk mens solen gikk ned... De lokale pleier å bade i solnedgangen. Det gjorde de også nå. Så gikk vi inn og spiste sterkt krydret australsk kjøttgryte, så en video hvor Perth, hjembyen deres, var. Vi fortalte historier i tropenatten, tildels vovede. Jeg dro bl.a. et par med x-grevinnan og hippoen og warthogene som stakk avgårde med silketrusene hennes... Vi diskuterte også framtidsmuligheter for landsbyen, språkforskjeller osv.
Som sagt var det for varmt mellom 12-2 eller 3. Da var det siesta, bl.a. lunch. Siden var det bading, snorkling, solnedgangste med cognac, Bache Gabrielsen VSOP eller Meyers's dark rum. Deretter middag. Vi legger oss ofte tidlig, og står opp tidlig.



Det var på tide å dra. Matmor kom ned i båthuset vårt med blomsterkranser, en rundt halsen, en rundt hodet... Høvdingen selv tok farvel, likeså australierne og doktoren. Mens bølgene førte oss bort kastet jeg en krans av Marygold i havet for en gang å kunne komme tilbake...