Lauras strand
O-E på Flame Tree`s veranda
Av Odd-Erik
Vi tok inn på Robert Reimers Hotel (RRE) i Uliga, Majuro, Marshalløyene de første nettene. Siden skulle vi ta inn på Flame Tree (Backpacker) og nyte stedets deilige veranda i solnedgangen. (Vår venninde Ann har beskrevet dette i sin bok "Korallbältet - resor i Melanesien och Micronesien") Men først skulle vi ta en minibuss til Laura Beach og nyte ettermiddagssolen der med bad. Vi kjørte i 1.30 t. Atollen er veldig stor, hele tiden så vi sjøsiden og lagunesiden fra bilvinduet. Endelig var vi framme, og betalte 2$ hver for turen og 1$ hver for inntrede på stranden, som var bevoktet må vite. Stranden var ikke så fantastisk, jo hvit sand og slikt men man har jo blitt litt fin på det etter Palaus perler.
Vi skulle bli "hentet" av minibussen ved 6-tiden. Vi var på plass ved veikrysset som avtalt, men ingen buss. Derimot strømmet plutselig troperegnet ned. Vi ventet i hele 3/4 time uten at bussen dukket opp. Vi gikk langs veien og traff en dame som viste seg å være litt skrullete. Fremdeles ingen buss, så vi besluttet å gå langs veien. Etterhvert begynte vi å tenke på hvor langt det egentlig var tilbake og at vi sansynligvis ikke kom fram før utpå morgenkvisten. Vi besluttet å forhøre oss i en liten butikk som hadde litt boksemat og tørre varer samt vann. De trodde ikke det var flere busser og ringte sjåføren og fikk bekreftet dette. Så vi spurte pent om ikke mannen i huset hadde bil og kunne kjøre oss. Det kunne han!
Da vi var vel framme ved Flame Tree var klokken blitt 8.30 og 20$ fattigere, snillhet belønnes. Men hva var det som rørte seg i krokene på vårt rom? Gulvet og veggene på toalettet var også i bevegelse. Her var det masse liv og røre. Både store og små kakkelakker. Vi besluttet å helt enkelt å flykte. Men hvor? Til stedets Resort? Kanskje det. Men først middag på RRE og siden vi var der kunne vi jo spørre om de kunne hjelpe oss med å ringe osv. Men til min store forbauselse hadde RRE fått en avbestilling og vi kunne flytte tilbake dit.
Vi skulle bli "hentet" av minibussen ved 6-tiden. Vi var på plass ved veikrysset som avtalt, men ingen buss. Derimot strømmet plutselig troperegnet ned. Vi ventet i hele 3/4 time uten at bussen dukket opp. Vi gikk langs veien og traff en dame som viste seg å være litt skrullete. Fremdeles ingen buss, så vi besluttet å gå langs veien. Etterhvert begynte vi å tenke på hvor langt det egentlig var tilbake og at vi sansynligvis ikke kom fram før utpå morgenkvisten. Vi besluttet å forhøre oss i en liten butikk som hadde litt boksemat og tørre varer samt vann. De trodde ikke det var flere busser og ringte sjåføren og fikk bekreftet dette. Så vi spurte pent om ikke mannen i huset hadde bil og kunne kjøre oss. Det kunne han!
Da vi var vel framme ved Flame Tree var klokken blitt 8.30 og 20$ fattigere, snillhet belønnes. Men hva var det som rørte seg i krokene på vårt rom? Gulvet og veggene på toalettet var også i bevegelse. Her var det masse liv og røre. Både store og små kakkelakker. Vi besluttet å helt enkelt å flykte. Men hvor? Til stedets Resort? Kanskje det. Men først middag på RRE og siden vi var der kunne vi jo spørre om de kunne hjelpe oss med å ringe osv. Men til min store forbauselse hadde RRE fått en avbestilling og vi kunne flytte tilbake dit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar