Eneko Island
Arno, ArnoatollenTore reproting from Tide Table, Majuro, the Marshalls, 30.juli 2010
Hverdagsliv
Da vi kom til Majuro hadde vi store planer. Vi ankom fredag 23.juli, lørdag var det meste stengt, søndag var alt stengt. Mandag fikk jeg vite at det ikke gikk å fly til Kiribati med den tiden jeg hadde til rådighet. Damen på Air Marshall Islands anbefalte noen atoller man kunne fly til mandag eller tirsdag, og dra tilbake fredag. Resten måtte man være på en uke, f.eks. Mili, som vi ville til. Å være én uke på en liten atoll er en prøvelse, vi hadde ikke lyst til det lenger. Vi nøyde oss med Eneko, øya til Hotel Robert Reimers (RRE), og Arnoatollen. Tidligere hadde RRE resorter flere steder, men nå dro de kun til Eneko. Alle overnattingssteder med respekt for seg selv har en "resort" på en av øyene rundt DUD, selve hovedstaden på Majuroatollen (vi pleier å kalle "byen" Majuro eller downtown). Selv The Flame Tree har en øy, Three Bag Island med en musten toetasjes bygning på (hvor de påstår man kan overnatte...). The Flame Tree/Backpackers (litt vanskelig å si hvor grensen går) har to avd. En hotelldel med to typer rom, vifter og aircon. OE har tidligere beskrevet vår flukt herfra da det kravlet og krøp overalt, spesielt på badet. Gulv, vegger og tak, - overalt kravlet det (mye orientalsk kakkerlakk). Men i dormitory hvor x-grevinnan overnattet er det bedre.
Lørdag bare orienterte vi oss downtown og forsøkte å ordne ting. Vi besøkte bl.a. Marshall Islands Resort. Dette var tidligere det beste hotellet med den beste restauranten. Nå har det forfalt. Bad management sier folk. Ettermidddagen/kvelden var viet Marshall Islands Club og The Flame Trees, begge typiske eksempler på tropiske barer... Søndag var det kirker og mer orientering, mandag dro vi til Laura beach, den lange veien hjem beskrev OE i en tidligere blogg. Tirsdag var det Adele Museum og Bibliotek. Adele er de bagene enhver familie har, og hvor familiens dyrbarheter ligger. Den oppbevares av den eldste kvinnen og arves av den neste eldste kvinnen.
En Paradisøy
Onsdag dro vi til Eneko Island, øya til RRE. For en gangs skyld var det strålende sol, helt til kvelden. Troperegnet strømmer til tider ned... Vi tok en liten båt ut. Det tok en halv time. Passerte mange små, vakre øyer. Eneko ligger like ved Three Bag Island, men er mye større og anlegget er vakkert. Man kan godt ligge over der. To unge kvinner fra Taiwan/USA skulle det. Vi hadde en deilig dag med bading, snorkling, samling av skjell langs stranden, turer på Sydhavsøya osv. Man hadde en herlig utsikt til en lang, lang Sydhavsstrand med palmer hele veien, det ble for meg en sinnsbilde på the Marshalls... Selvsagt var det ikke flere her enn oss 4. Det er så mange strender, og så lite turister...
Torsdag prøvde vi å innbille oss selv at vi hadde noe å gjøre... Besøkte bl.a. Majuro bridge, da har man lite å gjøre når en bro blir en severdighet! Men det er det høyeste punktet på atollen, hele 7 meter... En dag besøkte vi Rita, den ytterste delen av det landfaste (motsatt Laura beach).
En annen atoll
Idag ville vi til en annen atoll, men vi ville ikke ligge over selv her. Det er naboatollen til Majuro, og såvidt synlig fra denne. Båten skulle gå 10.30. 10.45 tøffet vi ut, passerte Majuro bridge, så begynte det... Vi hadde vurdert å ta med rom for å roe mannskapet i tilfelle av mytteri. Nå viste det seg at vi burde tatt Meyers's rom med for å roe våre egne nerver... Skipssekkene var forøvrig med (til kamera) og skipskjeksen. Det gynget og gynget, bølger slo inn. Måtte sette oss på dørken, men etterhvert fant vi ut at det bare var enkelte bølger som var store. Jeg så Arnoatollen komme, og i ly av den ble det roligere. Etter 1 time 15 min. la vi til en brygge som bare kan legges til ved høyvann (heldigvis var det det). Arno var bare perfekt! En ny lang, lang øyrekke med tett i tett av palmer... Vi la an på sjøsiden, men her var det for en gangs skyld svært vakkert, azurblå sjø, palmer, koraller... På sekunder kunne man gå over øya! Her var lagunen så liten at man kunne se kransen av øyer lett. Atollen er forøvrig spesiell, den omkranser tre laguner! Hovedveien var en sandsti under palmer... Et svært stille sted. Jeg badet på sjøsiden, så dro vi igjen.- Heldigvis var hjemreisen mer stille. Vi dro med bølgene og vinden, og etter 1 1/2 time var vi tilbake på Majuro.
Hverdagsliv
Da vi kom til Majuro hadde vi store planer. Vi ankom fredag 23.juli, lørdag var det meste stengt, søndag var alt stengt. Mandag fikk jeg vite at det ikke gikk å fly til Kiribati med den tiden jeg hadde til rådighet. Damen på Air Marshall Islands anbefalte noen atoller man kunne fly til mandag eller tirsdag, og dra tilbake fredag. Resten måtte man være på en uke, f.eks. Mili, som vi ville til. Å være én uke på en liten atoll er en prøvelse, vi hadde ikke lyst til det lenger. Vi nøyde oss med Eneko, øya til Hotel Robert Reimers (RRE), og Arnoatollen. Tidligere hadde RRE resorter flere steder, men nå dro de kun til Eneko. Alle overnattingssteder med respekt for seg selv har en "resort" på en av øyene rundt DUD, selve hovedstaden på Majuroatollen (vi pleier å kalle "byen" Majuro eller downtown). Selv The Flame Tree har en øy, Three Bag Island med en musten toetasjes bygning på (hvor de påstår man kan overnatte...). The Flame Tree/Backpackers (litt vanskelig å si hvor grensen går) har to avd. En hotelldel med to typer rom, vifter og aircon. OE har tidligere beskrevet vår flukt herfra da det kravlet og krøp overalt, spesielt på badet. Gulv, vegger og tak, - overalt kravlet det (mye orientalsk kakkerlakk). Men i dormitory hvor x-grevinnan overnattet er det bedre.
Lørdag bare orienterte vi oss downtown og forsøkte å ordne ting. Vi besøkte bl.a. Marshall Islands Resort. Dette var tidligere det beste hotellet med den beste restauranten. Nå har det forfalt. Bad management sier folk. Ettermidddagen/kvelden var viet Marshall Islands Club og The Flame Trees, begge typiske eksempler på tropiske barer... Søndag var det kirker og mer orientering, mandag dro vi til Laura beach, den lange veien hjem beskrev OE i en tidligere blogg. Tirsdag var det Adele Museum og Bibliotek. Adele er de bagene enhver familie har, og hvor familiens dyrbarheter ligger. Den oppbevares av den eldste kvinnen og arves av den neste eldste kvinnen.
En Paradisøy
Onsdag dro vi til Eneko Island, øya til RRE. For en gangs skyld var det strålende sol, helt til kvelden. Troperegnet strømmer til tider ned... Vi tok en liten båt ut. Det tok en halv time. Passerte mange små, vakre øyer. Eneko ligger like ved Three Bag Island, men er mye større og anlegget er vakkert. Man kan godt ligge over der. To unge kvinner fra Taiwan/USA skulle det. Vi hadde en deilig dag med bading, snorkling, samling av skjell langs stranden, turer på Sydhavsøya osv. Man hadde en herlig utsikt til en lang, lang Sydhavsstrand med palmer hele veien, det ble for meg en sinnsbilde på the Marshalls... Selvsagt var det ikke flere her enn oss 4. Det er så mange strender, og så lite turister...
Torsdag prøvde vi å innbille oss selv at vi hadde noe å gjøre... Besøkte bl.a. Majuro bridge, da har man lite å gjøre når en bro blir en severdighet! Men det er det høyeste punktet på atollen, hele 7 meter... En dag besøkte vi Rita, den ytterste delen av det landfaste (motsatt Laura beach).
En annen atoll
Idag ville vi til en annen atoll, men vi ville ikke ligge over selv her. Det er naboatollen til Majuro, og såvidt synlig fra denne. Båten skulle gå 10.30. 10.45 tøffet vi ut, passerte Majuro bridge, så begynte det... Vi hadde vurdert å ta med rom for å roe mannskapet i tilfelle av mytteri. Nå viste det seg at vi burde tatt Meyers's rom med for å roe våre egne nerver... Skipssekkene var forøvrig med (til kamera) og skipskjeksen. Det gynget og gynget, bølger slo inn. Måtte sette oss på dørken, men etterhvert fant vi ut at det bare var enkelte bølger som var store. Jeg så Arnoatollen komme, og i ly av den ble det roligere. Etter 1 time 15 min. la vi til en brygge som bare kan legges til ved høyvann (heldigvis var det det). Arno var bare perfekt! En ny lang, lang øyrekke med tett i tett av palmer... Vi la an på sjøsiden, men her var det for en gangs skyld svært vakkert, azurblå sjø, palmer, koraller... På sekunder kunne man gå over øya! Her var lagunen så liten at man kunne se kransen av øyer lett. Atollen er forøvrig spesiell, den omkranser tre laguner! Hovedveien var en sandsti under palmer... Et svært stille sted. Jeg badet på sjøsiden, så dro vi igjen.- Heldigvis var hjemreisen mer stille. Vi dro med bølgene og vinden, og etter 1 1/2 time var vi tilbake på Majuro.
Nå sitter vi på Tide Table, restauranten til RRE sammen med x-pats og kvinner som adopterer (big thing here) og må bli i 6-8 uker... Fredag kveld, undres hvor vi skal dra, Marshall Islands Club?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar