Retur Yap

Av Odd-Erik

Etter en natt på Ulithi Adventure Resort, et fryktelig dyrt sted - 95$ - med nærmest ingen service. Så var dagen for retur til Yap kommet.
Vi hadde frokost på resorten, egg - toast og tørre søtlige pølser. Ble transportert til flyplassen og ventet der i heten som byegynte å bli over tålegrensen. (Flyplassen er et lite hus med en vekt og to disker, en for flyet og en annen for postkontoret.) Andrew og Jenny fra Australia som er strandet på Mogmog med sin havseiler var også på plass. Jenny skulle til Yap for å møte et skip fra Australia som skulle hjelpe dem med forsyninger så båten deres kunne bli sjødyktig igjen. Vi ventet og ventet på flyet som skulle komme og varmen steg ytterligere. (Jeg tror ikke jeg har svettet så mye noen gang uten å bevege meg overhodet.)
Endelig kom flyet, og folk livenet til, bagasje ble losset og ny bagasje ble lastet. Noen venner av piloten hadde tatt en liten sightseeing på øya, og nå var piloten litt lysten på å dra tilbake til Yap, så han tok en sykkel og begynte å lete etter "turistene". Mens vi ventet og svettet om mulig enda mer.
Omsider kom alle tilbake og turen tilbake kunne starte. En fin flytur, og snart kunne vi se Yap under oss.
Vi landet mykt og trygt, og snart var vi på plass i hotellets (ESA Baywiew Hotel) transport, Jenny ble med inn til Colonia. Hun skulle ordne en masse før skipet skulle legge fra kai ca 6 på ettermiddagen. Vi tok farvel og avtalte å møtes senere for en drink.
Endelig tilbake til sivilisasjonen følte vi. Aircon , dusj og vann med bare litt klorsmak. Vi ble varmt tatt imot av hotellets personale, og alle lurte på hvordan turen hadde vært. Hyggelig å bli lagt merke til på den måten.
Vi gikk i butikken og handlet cola, kjeks (vi hadde vært nødt til å rasjonere på det vi hadde med oss der ute på øyene) vann. Tok en deilig lunsj på vårt hotell, stekte grønnsaker og ris MMM.

Vi dro for å møte Jenny på en bar/restaurant, og jo da hun var der og vi tok en cocktail og hadde en svært hyggelig stund med henne. Vi ble med for å vinke farvel til Jenny fra bryggekanten, men da vi kom frem hadde båten lagt fra kai og var allerede ute ved revet! Jenny ble fra seg så klart, kunne ikke skjønne hvorfor.
Etter å ha truffet en bekjent av høvdingen på Mogmog og flere telefonsamtaler ble det klart at båten var utenfor rekkevidde for mobilene. Vi begynte å luske tilbake og startet å planlegge Jennys videre opphold her på Yap. Så plutselig kommer en jeep og roper til Jenny at båten har stoppet og sent en liten Zodiac inn igjen. Hurra! Og hun kom seg omsider ut og kunne returnere til Mogmog med skipet.
Vi vinket farvel og var glade på henes veine. Det meste ordner seg her i Stillehavet, bare ikke slik man utgangspunktet hadde tenkt.