Tore, Yap, 10.juli 2010
Svømte blandt kjemperokker, djevelrokker, manta rays...
Siste dag før vi skulle dra ut til de ytre øyene, torsdag 1.juli, dro vi og snorklet for å se manta rays. Ja, det er faktisk mulig, man må ikke dykke. Vi leide en båt med to lokale karer og dro til Mi'l Channel hvor det er en "rensestasjon" for manta rays, dvs. de blir renset av småfisk. Det var fantastisk å snorkle med det grunne revet på den ene siden og den dype havrennen på den andre. Fargerike fisk svømte blandt korallene. Vi kom også tett på hai, hvitfinnet revhai, men siden også den mer aggressive grå haien. Vi så også en grønn havskilpadde. Vi snorklet to ganger, 1 time hver gang. Under den andre snorklingen så vi dem, vi hadde nesten gitt opp håpet da man skal ha litt flaks. Den lokale mannen pekte, under oss kom en djevelrokke! Utrolige bevegelser, som et fly! Etter denne kom en til! Dagen var reddet!
Landsbyfest
Fredag 2.juli tok vi den lille flymaskinen til Pasific Missionary Aviation til Ulithiatollen, til den største øya, Falalop. Misjonærene bruker den primært for å fly medisiner o.a. ut til de ytre øyene, men de tar også med passasjerer. Flyet var fulllastet med varer. Siden the field trip ship ikke har kunnet ta runden mangler folk alt. Vi trodde jo ikke på guideboken når den sa vi skulle medbringe all mat vi trengte, men det viste seg å stemme. Det var bare plass til 5 passasjerer, den ene ved siden av flygeren. Vi var forøvrig blitt veid, liksom andre steder i Stillehavet, ikke bare bagasjen. Hadde tatt med endel mat og vann.
Da vi nærmet oss atollen så vi den fantastiske kransen av øyer. Høvdingrådet på Yap hadde ikke klart å radiotelegrafere vår ankomst... Men vi fikk bo på Ulithi Adventure Resort, et sted vi ikke vil anbefale. 95 $ pr. natt (+ 10 % skatt skulle det siden vise seg), vannet i vasken/dusjen var brakkvann, varmtvannet stinket derfor som en myr! Det var mus på kjøkkenet. Vi hadde to jenter som kom og lagde mat til oss, men ellers var vi alene (det fantes en til her, men han så vi sjelden. Han arbeidet for landsbyen i et prosjekt). Maten var også dyr. Vi hadde flybillett tilbake fredagen en uke etter, men det var knapphet også på bensin. Det så ut til at vi måtte bli på Falalop hele uka!!
Men lørdagen skulle det være fest på naboøya Asor. 5-10 min. med motorbåt dit. Det var for den første messen til en ny prest på øya. Father Moses dro rundt til alle øyene og holdt første messer, og det var fest overalt. Forberedelsene var igang da vi ankom om morgenen enda presten ikke skulle ankomme før 3. Gøy å se forberedelsene. De pyntet Mennenes hus hvor messen skulle være (de hadde ikke bygget ferdig kirken) med kokosblader, ranker ble hengt opp, blomsterkranser laget, mat tilberedt osv. Vi tok en runde på øya, 5 min. å gå tvers over... badet. Min badebukse var blitt erklært uanstendig, men vekk fra folk kunne jeg bade, eller med et klestykke rundt meg. Øya hadde elektrisitet fra solceller og en gammel bil, et vrak, men ikke særlig mye vei... Vi slappet ellers av i båthuset hvor det blåste, med kokosnøtter og hengekøyer. Lunchen var fisk, taro og ris.
Nærmere 3 intensivertes forberedelsene, blomster ble strødd på den girlandersmykkede veien fra stranden opp til Mennenes hus, folk kom i tradisjonelle klær (de fleste gikk i lendeklede - menn- og lavalava -kvinner- fra før av) med blomsterkranser, landsbyjomfruen kom barbrystet (dette hadde vi bare sett tidligere i kirken i Colonia, Yap), unge krigere kom i full mundur, en utrigger var smykket med blader, krigere tok plass, de blåste i konkylier, feststemningen steg. Prestens båt ankom og ble geleidet av utriggeren. På stranden ble det danset av barn, duskepikene var i aksjon. Langs veien opp fra stranden stod folk med kranser i håret (også vi), alle vugget, klappet og sang. Landsbyjomfruen overrakte blomsterkranser. Father Moses (som var lokal) ble ledet av en guttunge med spyd og lendeklede av den gamle typen opp til Mennenes hus/kirken. Også kvinnene fikk adgang siden det var en event. Vi skjønte ikke hva som skjedde. Ant. var det en velkomsthilsen, kort etter gikk alle hver til sitt! Presten fikk kokosnøtt og hvilte, så kom alle tilbake og messen begynte. Etterpå var det mat til alle, kokosnøtter, fisk, taro, brødfrukt, kanskje søtpoteter. Barna danset utenfor Mennenes hus, deretter danset kvinnene inne. Dette var ekte saker. De eneste hvite var vi to, han fra prosjektet og ei hvit fra et skilpaddeprosjekt. Dette var landsbyens fest.
