Tore, Koror, Palau, onsdag 21.juli
Forøvrig er vi akterutseilt. Vi skulle dratt til Yap inatt, men vi tok feil og trodde vi skulle dra kl.1 dagtid... Nå drar vi direkte til Majuro, the Marshall Islands fredag 23.juli. Direkte og direkte... vi mellomlander på Yap, Guam, Chuuk, Pohnpei og Kosrae...
Mandag 19.juli tok vi en biltur til Babeldaob, The big Island, Den store øya. Den søndre delen er nærmest en forstad til Koror. Flyplassen ligger her. Selve Koror er fordelt på flere øyer. Resten av Babeldaob er nærmest ubebodd, fylt av jungel og mangrover, mystisk og magisk.
Forøvrig er vi akterutseilt. Vi skulle dratt til Yap inatt, men vi tok feil og trodde vi skulle dra kl.1 dagtid... Nå drar vi direkte til Majuro, the Marshall Islands fredag 23.juli. Direkte og direkte... vi mellomlander på Yap, Guam, Chuuk, Pohnpei og Kosrae...
Mandag 19.juli tok vi en biltur til Babeldaob, The big Island, Den store øya. Den søndre delen er nærmest en forstad til Koror. Flyplassen ligger her. Selve Koror er fordelt på flere øyer. Resten av Babeldaob er nærmest ubebodd, fylt av jungel og mangrover, mystisk og magisk.
Vi kom til Stenmomolittene eller Stenene i Badruldran. En fantastisk utsikt! Vi så helt til Kayangel! Jeg gikk alene ned en gress-skrent, en hel flokk småfugler lettet... På lang avstand kunne jeg se basaltstenene. Kom ned til de 37 store stenene, de fleste stod, en halvt lå. 6 av dem skal ha ansikter, jeg så kun ett. Satte meg for å hvile i den sterke solen. Hva var det? Jordskjelv? Stenen beveget seg... Et fryktelig ansikt stirret mot meg! Hender og ben sprang frem fra stenen. Det var en kjempe! Var det Halloween? De andre stenen kom opp av jorden også de med ansikt og fremvoksende lemmer... De startet å bygge en bai ( et hus for menn). Hei karer, ropte jeg. Dere er i familie med troll fra mitt hjemland. Dere kan ikke bygge en bai nå i solskinnet! Da gikk det opp for dem at det ikke var fullmånen som lyste, men solen...stanset de...
"Tore!" var det en som ropte. Odd-Erik var kommet ned. Jeg måtte ha døset av i solen, kjempene var atter forvandlet til basaltstøtter, godt forankret i jorden... Rare lyder fra tropiske fugler lød, fredelig... Vi gikk omkring og så. Fant etterhvert 3 scarry steinansikter. Blunket et av dem til meg? Snudde meg flere ganger mens jeg gikk opp skråningen tilbake til bilen...
"Tore!" var det en som ropte. Odd-Erik var kommet ned. Jeg måtte ha døset av i solen, kjempene var atter forvandlet til basaltstøtter, godt forankret i jorden... Rare lyder fra tropiske fugler lød, fredelig... Vi gikk omkring og så. Fant etterhvert 3 scarry steinansikter. Blunket et av dem til meg? Snudde meg flere ganger mens jeg gikk opp skråningen tilbake til bilen...
Dessverre hadde vi kjøpt en tur til Babeldaob, burde bare leid en bil. Det ville kostet 1/3 av prisen... Men tidligere kunne man bare kjøre bil til flyplassen, nord for den måtte man bruke jeep ifølge guideboken, Moon Micronesia. Det å leie jeep var dyrt, det tok 4 timer til nordenden av øya. Den vestlige veien var bedre enn den østlige. Bilen vi hadde var atpåtil en gammel skranglete en, airconen var så dårlig at vi måtte ha vinduene oppe. Guiden var en gammel mann, svært entusiastisk! Vi kjørte den østlige, men nå var veien, The Compact Road, bygget av amerikanerne svært god! Bare et sted var det gått et jordskred. Palau kranglet med amerikanerne om hvem som skulle betale for utbedringen av skaden...
Palau får ellers mye hjelp fra China/Taiwan og Japan, samt EU.
Først passerte vi deres Capitol, en kopi av den i Washington. 3 deler, en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Det var bare det at det lå ingen andre bygninger rundt, helt ensomme lå de som i en menneskelig ørken. Som Brasilia. Bygget med for store forhåpninger? Dårlig dømmekraft eller som et forsøk på å berolige den høye høvdingen av Babeldaob, Reklaien eller kongen av Babeldaob. Palau har i mange hundre år vært delt mellom ham (for nord) og Ibedulen av Koror eller kongen av Koror (for sør). De var herskere over hver sin klan. Også dronningen av Koror har stor makt, for Palau er et matriakalsk samfunn. De høyeste rangerte kvinnene velger høvdingene, arverett er etter moren. Dette er antagelig hvor rart det enn høres det ytterste av mannssamfunnet! Kodeksen for sex var intrikat, men gutta hadde det greit. Det var følgelig en smule enklere å bestemme hvem som var mor til barnet enn far til det!
Vi droppet å gå oppoverbakke i 15 min. for å se en bai, og gikk også glipp av en abai, et hus kun for høvdinger. Vi passerte et rart blått hus i landsbyen her, Melekeok by, det så ut som en kirke eller indisk tempel, men med greske statuer. Senere leste vi at det var Reklaiens hus. Neste stopp ble derfor Stenmomolittene etter en lang biltur. På nordspissen hadde vi Det filipinske hav på den ene siden, Stillehavet på den annen. Etter stenene var det tid for lunch, på North Beach Cottages. Grill. Troperegnet avleverte en skur, men jeg rakk ikke engang skifte til badetøy! Ville ta et bad på Babeldaob. Jungelen stod helt ned til sjøen på begge sider, palmene kysset lagunen...
På tilbakevei ville vi tilbake til Reklaiens hus. Nå oppdaget vi også her scarry stenansikter. Sjåføren hadde dårlig tid nå (han kjørte som et sv... hele dagen, enda verre nå). Siste stopp var Arai bai. Her møttes de to klanene i gamle dager. Dette var nøytral grunn. Kun 4 baier skal stå, men vi tror det er 5. Denne var den eldste, den eneste fra 1800-tallet. De varer vanligvis bare i 50 år i det tropiske klimaet, så må de fornyes. Den siste originale krigskanoen skal være spist opp av termitter forøvrig.
Vil gjerne ta med noen småsaker tilslutt:
Bai - mennenes hus, som på Yap, men her er de malt i gult og dekorert med utskæringer og tegninger i farger. Her møtes mennene for å ta politiske beslutninger og fordele dagens arbeid. De er undervisningsrom for fiskefangst og utskjæringer. Men før var de unge guttenes første seksuelle erfaringer her. Unge jenter fra nabolandsbyen ble kjøpt med udoud (kvinnepenger, halsbånd med kuler laget av porselen eller knuste koraller). Dette var en stor ære. Dersom de ble gravide tok høvdingen seg av mor og barn. De fikk høy status. Husene var også gjenstand for tempelprostitusjon (ihvertfall på Yap). Røvede kvinner fra andre landsbyer ble benyttet av mennene som hørte til huset. Som sagt er det svært intrikate kodekser for seksuell adferd i Mikronesia som ellers i Sydhavet!
Palau får ellers mye hjelp fra China/Taiwan og Japan, samt EU.
Først passerte vi deres Capitol, en kopi av den i Washington. 3 deler, en lovgivende, en utøvende og en dømmende. Det var bare det at det lå ingen andre bygninger rundt, helt ensomme lå de som i en menneskelig ørken. Som Brasilia. Bygget med for store forhåpninger? Dårlig dømmekraft eller som et forsøk på å berolige den høye høvdingen av Babeldaob, Reklaien eller kongen av Babeldaob. Palau har i mange hundre år vært delt mellom ham (for nord) og Ibedulen av Koror eller kongen av Koror (for sør). De var herskere over hver sin klan. Også dronningen av Koror har stor makt, for Palau er et matriakalsk samfunn. De høyeste rangerte kvinnene velger høvdingene, arverett er etter moren. Dette er antagelig hvor rart det enn høres det ytterste av mannssamfunnet! Kodeksen for sex var intrikat, men gutta hadde det greit. Det var følgelig en smule enklere å bestemme hvem som var mor til barnet enn far til det!
Vi droppet å gå oppoverbakke i 15 min. for å se en bai, og gikk også glipp av en abai, et hus kun for høvdinger. Vi passerte et rart blått hus i landsbyen her, Melekeok by, det så ut som en kirke eller indisk tempel, men med greske statuer. Senere leste vi at det var Reklaiens hus. Neste stopp ble derfor Stenmomolittene etter en lang biltur. På nordspissen hadde vi Det filipinske hav på den ene siden, Stillehavet på den annen. Etter stenene var det tid for lunch, på North Beach Cottages. Grill. Troperegnet avleverte en skur, men jeg rakk ikke engang skifte til badetøy! Ville ta et bad på Babeldaob. Jungelen stod helt ned til sjøen på begge sider, palmene kysset lagunen...
På tilbakevei ville vi tilbake til Reklaiens hus. Nå oppdaget vi også her scarry stenansikter. Sjåføren hadde dårlig tid nå (han kjørte som et sv... hele dagen, enda verre nå). Siste stopp var Arai bai. Her møttes de to klanene i gamle dager. Dette var nøytral grunn. Kun 4 baier skal stå, men vi tror det er 5. Denne var den eldste, den eneste fra 1800-tallet. De varer vanligvis bare i 50 år i det tropiske klimaet, så må de fornyes. Den siste originale krigskanoen skal være spist opp av termitter forøvrig.
Vil gjerne ta med noen småsaker tilslutt:
Bai - mennenes hus, som på Yap, men her er de malt i gult og dekorert med utskæringer og tegninger i farger. Her møtes mennene for å ta politiske beslutninger og fordele dagens arbeid. De er undervisningsrom for fiskefangst og utskjæringer. Men før var de unge guttenes første seksuelle erfaringer her. Unge jenter fra nabolandsbyen ble kjøpt med udoud (kvinnepenger, halsbånd med kuler laget av porselen eller knuste koraller). Dette var en stor ære. Dersom de ble gravide tok høvdingen seg av mor og barn. De fikk høy status. Husene var også gjenstand for tempelprostitusjon (ihvertfall på Yap). Røvede kvinner fra andre landsbyer ble benyttet av mennene som hørte til huset. Som sagt er det svært intrikate kodekser for seksuell adferd i Mikronesia som ellers i Sydhavet!
Abai - bai, men kun for høvdinger.
Seremonien for Førstefødte - naturlig nok kan vi ikke overvære denne seremonien som bare er for kvinner. Den holdes i hevd ennå. Når en kvinne/ei jente er blitt gravid får hun en udoudkule i et bånd rundt halsen for å beskytte seg og barnet. Etter fødselen er det en rituell sauna med urter. Innsmurt i gul farge og holdende et blad i hånden presenteres barnet for landsbyens kvinner og moren får et udoudhalsbånd (svært kostbare) presentert på et fat av skillpaddeskall (med en spesiell form, også dette en kvinnepenge, utrolig kostbare). Farens familie bekoster dette.
Som på Yap kjører man på høyre side av veien, har rattet der også! Bilskilt kun bak. De pleide å kjøre sakte, som på Yap, men nå er veiene så gode at de har satt farten opp. Biltettheten har også økt.
Palau er kanskje det mest moderne landet i Mikronesia. Alle går i vestlige klær unntatt ved dansing og trad. seremonier. Men moderniteten er utenpå...
Palau er kanskje det mest moderne landet i Mikronesia. Alle går i vestlige klær unntatt ved dansing og trad. seremonier. Men moderniteten er utenpå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar