søndag 25. juli 2010

Endelig Majuro, - uten snakk om visa


Tore, Majuro, Marshall Islands, 25.juli, reporting from Tide Table, restauranten til Hotel Robert Reimers

Lørdag på The Flame Tree
Lørdag kveld etter kl.22 tok vi en taxi (de er rimelige her, 0.50$ da de er shared) til The Flame Tree, et sted frekventert av adel og dødelige. Betalte 2$ i entrée. Høy musikk, noe shaggy people... Tok en rum drink , billig hvit rum og cola slumset sammen med isbiter (1.50$). Folk spilte pool, sang karaoke - My Way... eller danset i den hete, sensuelle tropenatten... Her ble x-grevinnan nesten antastet (bedekket, voldtatt) etterat hun "förföljd av en av männen flydde till sitt rum, medan han stod och bankade utanför..." (fritt fra x-grevinnans bok "Korallbältet").
OE røykte, men manglet askebeger, 'The whole Woeld is an ashtray!' svarte jeg sarkastisk... Vi trakk oss tilbake før det ble "ett himla liv..."
Veien videre...
Men hvordan var vi havnet på The Flame Tree, Majuro, Marshall Islands? Hør bare:
Vi kom oss altså avgårde på "melkeruta" fra Palau fredag 23.juli. Startet 1.10 om natten. Første stopp var Yap. Vi hadde opprinnelig planlagt å dra til Yap 2 dager før, hadde planlagt hva vi ville gjøre osv., men det ble ikke slik, men vi fikk snorklingen på Big Drop Off, som OE beskrev i forrige blogg.

Kl. 4 om natten dro vi videre til Guam. Etter 45 min. igjen landet vi og ble til kl.8. De neste stoppene var på ca. 30 min. Dette var Chuuk, Pohnpei, Kosrae og Kwajalein. Flytiden mellom dem var på fra 45 min. til 90 min.
Chuuk hadde en fantastisk beliggenhet blant smaragdgrønne forrevne fjell, kanskje den vakreste beliggenhet i Verden ifølge Moon Micronesia. Den er kjent for alle vrakene fra 2.Verdenskrig i lagunen. Dessverre er Chuuk nå utrygt pga. ungdomsgjenger som roamer gatene på jakt etter bråk.
Pohnpei er The Federated States of Micronesias hovedstad. Vi hadde planlagt å stoppe der, men det gikk ikke med Micronesia Pass-billettene våre. Derfra kan man dra til Nan Mandol, det mest kjente oldtidsminnesmerke i Mikronesia.
Kosrae er bare én øy, smaragdgrønn og forreven, liksom de to foregående. Med Kwajalein var vi ankommet Marshall Islands. Her fikk vi ikke gå ut av flyet da dette er en amerikansk marinebase. Endelig var neste stopp Majuro, hovedstaden i Marshall Islands! Mens de tidligere stater stort sett var fjelløyer var vi nå kommet til lave, flate atoller. Vi tok inn på Hotel Robert Reimers. Fant det litt middels, men senere fant vi ut at dette var det beste hotellet på Majuro!! Fikk et rom i en hyttelengde i hagen, med lagunen rett ved. Vi hadde reist uten å sove særlig mye foregående natt og la oss tidlig.
Majuro var litt anderledes enn hva vi hadde erfart så langt. Folk var ikke blide og hilste, de så heller bort. Vi gikk i retning mot MIVA, Marshall Islands Visitor's Authority. Vi gikk og gikk forbi små restauranter, supermarkets og enterprises, lange, lange avstander. Fant så Air Marshall Islands. Fly til Kiribati? Joda, annenhver torsdag. Vi hadde et nå på torsdag. Altså ville jeg ikke klare det, - om jeg ikke kunne få en båt. Men alt var stengt, selv på lørdag, selv MIVA, Postkontoret, skipskontoret osv. Mandag...
Og idag, søndag skulle vi dra på stranden, den beste ifølge x-grevinnan, men regn i hele dag... Så vi har blogget...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar